Jeg var så klar for å reise i barnehagen for første gang som praksisstudent for en hel dag på mandag. Vi var alle tidlig oppe og kastet i oss en kaffe før vi tok banen til barnehagen. Med mange store forventninger og sommerfugler i magen gikk vi nesten bort til porten da telefonen ringte. En av studentene som har hjulpet oss med alt det formelle fortalte oss at resultatene fra helsesjekken vår ikke ble klar i tide og at vi IKKE fikk reise til barnehagen på mandagen allikevel.. snakk om nedtur altså!! Jeg var så proppa full av tanker om praksis at skuffelsen ble veldig stor… helt til det gikk opp for oss alle at dette var en ny fridag vi kunne bruke i Beijing, i sola til og med, til å bli bedre kjent med hverandre. Det er nemlig ikke alle oss som kjenner hverandre i den lille gruppa på 7. Så etter litt planlegging bestemte vi oss for å dra til Beihai park i sentrum av Beijing for å sette oss i en padlebåt på den lille innsjøen der. Men før man drar på utflukt er det bare å ta på seg maska for her er det forurensning i lange baner!
Her er den “hvite dagoba” på Qionghua øya i Beihai park. Denne bygningen er en tibetansk stupa som inneholder buddhistiske skrifter og aske etter buddhistiske munker. Her hadde vi store planer om å ta turen bort for å se men som man ser nedenfor her ble jo ikke det noe av 
Line, meg og Joackim i båten! Virkelig den beste måten å oppleve parker i Beijing!
Her kommer Hanna og Taran kjørende i sin veldig søte lille båt 🙂
Så langt i parken kom vi før vi ble ringt opp enda en gang og fikk beskjed om å reise rett til sykehuset… for legene hadde jo selvfølgelig glemt å måle blodtrykket… inne på Lnternal Medicine!
Men etter det ble endelig helsesjekken vår godkjent og jeg ble klar for å reise til barnehagen på tirsdag! Nok en gang fikk jeg glede meg til en første dagen i barnehagen 🙂
Da jeg kom til barnehagen på tirsdag ble jeg introdusert til klassen jeg skal være i. Jeg er hos tre-fire åringene i en klasse på 30 barn med en lærer og en caretaker. Da jeg kom ble det fort forklart for barna at jeg skal tiltales som lærer og alle barna kaller meg da altså Lâoshi Camilla 🙂 Det første jeg ble bedt om å gjøre var å sette meg ned med barna å leke med dem. Jeg kom på et tidspunkt hvor det var frilek på avdelingen, noe som besto i å leke med konstruksjonsmateriell på bordene. Det er mengder på mengder med forskjellige typer konstruksjonsleker så alle barna kan velge noe de selv ønsker.
Siden det er vanskelig å kommunisere verbalt var det bare å sette igang å leke og kaste meg inn i det. Barna viser så stor interesse for hva jeg gjør og hvem jeg er og de er så nysgjerrige at jeg nesten ikke får gjort annet enn å sitte og smile. Jeg ble skikkelig sliten i kjeven etter denne dagen og all smilingen, for det er jo bare ikke mulig å ikke smile når man har så mange små fantastiske barn å bli kjent med. Alt jeg får se på og bli med på på kort tid var nesten litt for mye å fordøye på en gang. Alle inntrykk og tanker bare sprenger helt hodet, samtidig som jeg ikke forstår noe av det som skjer rundt meg. Godt var det da at vi gikk ut i en time for å ha noe jeg tror er en type gym. Her sto læreren foran alle barna og var en leder for sang og bevegelser. Barna sto plassert på små merker på bakken og sto oppstilt nesten som en liten hær. Her utførte de en hel rutine med godt innarbeida bevegelser. Alle, både store og små, var helt med i sang og bevegelse i ca 30 minutter før det var frilek ute. Frilek er veldig annerledes enn det jeg er vandt til hjemme og det er nesten litt vanskelig å orientere seg i barnehagen når alt er så stort men vi kun benytter oss av veldig små deler av den ved frileken. Frilek er så langt jeg har fått observert, i regi av læreren og kun med gitte materialer eller leker. Men det ser over hode ikke ut som at dette er et problem for barna!
Etter utetiden var det tid for lunsj og jeg ser fort at mange rutiner er likt som det er hjemme i Norge. En stor forskjell er leggerutinene. Alle barn har pysj under klærne sine og skal brette klærne pent sammen og legge dem på en stol før de pusser tennene og går inn til sovesalen for å sove i to timer.
Det føltes totalt absurd å måtte ta pause da i to timer mens barna sover. Alt er så fersk og så mye at det er vanskelig å til og med sette seg ned for å reflektere litt over hva jeg har sett eller å skrive alt ned, så de to timene ble bare plutselig brukt opp på ikke no… Håper bare jeg kommer fort inn i rutinene og livet i barnehagen til at jeg kan få gjort unna alt det skriftlige i de timene, i tillegg til at vi ellers i praksisen skal holde noen foredrag om norske barnehager! Etter pausen gikk jeg tilbake til avdelingen hvor barna fortsatt sov i en halv time for så å stå opp, fikse håret, drikke vann og spise frukt før klokken var tre og engelsktimen skulle starte. Selvfølgelig var jeg ferdig kl 15 så jeg kjenner at jeg absolutt må passe på at jeg kan jobbe litt senvakt for å få med meg dette også!
————————————————
For en dag den første dagen var altså! Og dag 2 ble like rar den… da jeg kom til barnehagen holdt vi på med frilek inne på avdelingen på akkurat samme måten som den første dagen. Litt ut i leken ble jeg hentet av en annen lærer og ble tatt med inn til kjøkkenet. Jeg hadde hørt dagen før at vi skulle lage dumplings i barnehagen og hadde da sett for meg at det var en aktivitet vi skulle gjøre sammen med barna, men det var det altså ikke. Så der sto vi da, og lagde hundrevis av dumplings 🙂
Etter å ha laget drøssevis med dumplings var det lunsj for barna og de ble servert massevis av dumplings med forskjellig smak som tydeligvis var kjempe godt! Jeg selv fikk ikke smakt på noen for dagen her i Beijing var en halv dag for både barn og voksne siden det i morgen er 1 mai, som er en tre dagers feiring med fri. Så nå har vi fri halve onsdag, torsdag, fredag og lørdag før vi skal på jobb igjen på søndag. Her har de nemlig funnet ut at siden de har tre dager fri og mister noen dager med jobb så tar de det bare igjen på en søndag 😛 Så siden uken har vært så kort som en og en halv dag i barnehagen gleder jeg meg nå til å komme litt bedre inn i barnehagen og dens rutiner til uken (eller helgen blir det jo).
Først skal jeg, Line, og Charita en tur til Datong, som jeg gleder meg så utrolig mye til både å se, oppleve og ikke minst skrive noe om 🙂
millamutten 